Norges beste maskinpark

Ny MR ved Betanien laboratorie- og røntgensenter
Sommerens oppgradering av MRen gjør at Betanien laboratorie- og røntgensenter har en av de beste maskinparkene i landet. Foto: Åse Meistad Skjellevik.
Åse Meistad Skjellevik
01.10.2015

​For 9 år siden fikk Betanien MR i hus for første gang. I sommer ble den stengt ned for en omfattende oppgradering.
- Vi rev ned nesten hele den gamle MRen og lot magneten stå igjen. I løpet av tre uker i sommer ble det bygget nytt utstyr utenpå. Vi har ikke kjøpt ny magnet for den er veldig dyr. Vi har resirkulert den delen og bygget alt nytt rundt. Vi har også fått helt ny software som gjør at vi kan jobbe litt mer effektivt. Det har vært en komplisert prosess som har gått veldig greit, forteller seksjonsradiograf Christine Eikefet ved Betanien laboratorie- og røntgensenter.

På Betanien laboratorie- og røntgensenter har de ikke hørt om andre som har oppgradert på samme måte her til lands, men mener det er vanlig i utlandet.


State of the art

Utviklingen innenfor MR og CT går veldig fort, noe som gjør at maskinen fra 2006 hadde begynt å bli gammeldags i forhold til visse ting.
- Det vi har gjort nå er at vi har fått en maskin som er state of the art. Det finnes ikke noe spesielt mye bedre av det Siemens tilbyr enn det vi har nå. De har noen med større hull på, men maskinen, altså det som lager bildene for oss, er identisk. Vi har vært heldige, for det er såpass mye økonomi og velvilje i Betanien-systemet at vi har fått det vi trenger. Maskinparken vår er nok sannsynligvis blant Norges beste, fortsetter radiograf Jan Erik Børø.

 

Gode og tydelige bilder

Den nye MRen ved Betanien laboratorie- og røntgensenter tenker mer selv og har mye mer kraft når det gjelder å utnytte spoleelementene som er opptakere inni magneten.
- Det som skjer når du legger deg inn i MR-maskinen, er at kroppens atomkjerner vil legge seg langs magnetfeltet. I MR avleser vi hydrogenkjernenes bevegelser: når bankelyden er på i maskinen, blir hydrogenkjernene bøyd ut av posisjon. Idet de snur seg tilbake langs magnetfeltet igjen, vil vi kunne avlese signaler som etter hvert danner bildet vårt. Antennene (spolene) som mottar dette signalet har blitt mer effektive, noe vi ser veldig godt på bildekvaliteten, forteller Eikefet.

Ved å resirkulere magneten i maskinen, er hullet i MRen 60 cm i diameter mot 70 cm om vi hadde kjøpt en helt ny maskin.
- Noen forståsegpåere mener at vi rent billedmessig kanskje har fått en bedre maskin med det lille hullet. Et mindre hull gir nemlig bedre bilder, sier Børø.

I tillegg til at Eikefet og Børø er veldig fornøyde med bildekvaliteten på den nye maskinen, har også radiologene gitt positive tilbakemeldinger, men det er tvilsomt at pasientene vil merke noen forskjell.
- De vil få gode og tydelige bilder som er det viktigste for å få en presis bildediagnostikk, men det er det radiologen som ser. Det pasienten kanskje vil merke er at de er i maskinen litt kortere tid, avslutter Eikefet.