Med minner i horisonten

Demens, musikk og musikkterapi

Som mennesker har vi medfødt evne til å respondere og relatere oss til lyd og bevegelse. Se bare for deg samspillet mellom nyfødte barn og omsorgsgiver: Rytmen i vuggingen og melodien i stemmene våre som skaper muligheter for å danne relasjoner og regulere følelser. Dette er vår felles, grunnleggende og intuitive musikalitet. Ved utvikling av demens er denne musikaliteten - evnen til å respondere på lyd og bevegelse - fremdeles levende.

Gjennom livet følges vi av musikk, og vi kan ofte fortelle livshistorien vår rundt hvilken musikk vi har hørt på i ulike perioder. Vi kan kalle dette lydsporet til våre liv. Hva pleide omsorgsgiver å synge til deg som barn? Hvilke sanger sang dere på skolen? Spilte du i band, korps eller sang i kor i ungdomstiden? Hvilke låter må vennegjengen din høre på fest for å få en fullkommen kveld? Hadde dere en spesiell sang i bryllupet deres?

Dette personlige lydsporet kan være et utgangspunkt for kommunikasjon og en måte være sammen på for personer med demens som de fremdeles kan mestre å oppleve glede av, selv når andre ferdigheter gradvis forsvinner. Gjennom musikken kan vi få sterke her-og-nå-opplevelser, samtidig som minner og biter av livshistorien vekkes til live.

Vi kan derfor gjennom musikk lettere huske steder vi har vært, viktige personer i livene våre, lukter og stemninger fra tidligere. Disse opplevelsene kan bidra til å holde fast i hvem vi er og hvem vi har vært, om enn for bare kortere øyeblikk.

Musikk er derfor ikke bare “koselig” eller “enkel underholdning”, men noe viktig som kan dekke psykososiale behov som trygghet, fellesskap, oppleve egen identitet og å uttrykke følelser. Musikk bør derfor gjøres med omtanke og varsomhet. En musikkterapeut kan sammen med personen med demens selv, pårørende, eller annet helsepersonell kartlegge og tilrettelegge for ulike måter å delta på, som gjør at musikk kan ha slike helsefremmende virkninger.

Det vil være viktig å ikke bare sette i gang, men finne å ut av sammen, om personen ønsker å lytte, eller delta aktivt. Med instrument eller sang? Alene eller sammen med andre? Hvilken type musikk liker personen, på hvilken måte skal den brukes og hvor lenge?

Teksten over er utarbeidet av Kompetansesenter for demens, Fyllingsdalen sykehjem, Bergen kommune.

Litteraturliste

Artikler

Bøker og bokkapitler

  • Brynjulf Stige og Hanne Mette Ridder. (red.) (2016): Musikkterapi og eldrehelseboka. Oslo: Universitetsforlaget.

  • Frode Aas Kristiansen (2015): Musikk og musikkterapi. I: Solheim, K. (red): Demensguiden. Holdninger og handlinger i demensomsorgen. (Tredje utgave). (S. 236-242). Oslo: Universitetsforlaget.

  • Tone Sæther Kvamme (2020): Å finne tonen - Om musikk og demens. Tønsberg: Forlaget Aldring og Helse.

Kunnskapsoppsummeringer og beskrivelser

Ansatte synger med pasienter, foto
Hender på pianotangenter, foto
Hender, foto
Hånd på gitar, foto
Dame med gitar som klapper, foto